Når det nye året står for døren er det tydelig hvilket år kineserne går i møte. Butikkene er fulle av ting som forestiller det kommende årets dyretegn.
Butikkhyllene inneholder også et stort utvalg dekorasjoner som kineserne tradisjonelt henger på døren. Når nyttårsfesten nærmer seg, henger kineserne opp dekorasjonene, og de symboliserer tegnet 福(fú), som betyr lykke.
Kinesernes nyttårsfest kan beskrives med tre ord: familie, festligheter og fyrverkeri.
Kinesisk nyttår markerer årsskiftet – akkurat som i Norge.
Likevel er det kinesiske nyttåret ganske forskjellig fra det vi er vant til.
For det første bruker kineserne en annen tidsregning enn vår. Selv om kineserne også lever i år 2024, slik som oss, lever de også i år 4722.
Vår tidsalder regnes fra Jesu fødsel, mens kinesernes tidsalder beregnes etter keiser Huangdis kinesiske kalender. En legende sier at Huangdi var mannen bak måne-solkalenderen, og kinesernes tidsregning starter med utgangspunkt i Huangdis første regjeringsår, som var i år 2698 før Jesu fødsel.
Nyttår kalles på kinesisk 春节 (chūnjié) og betyr vårfestival.
Til forskjell fra vårt nyttår, skifter datoene for det kinesiske nyttåret fra år til år. Nyttår er likevel alltid i perioden fra 21. januar til 20. februar.
Nyttåret fastsettes utfra den kinesiske månekalenderen, og derfor faller ikke det kinesiske nyttåret sammen med vårt årsskifte.
I 2024 var det kinesisk nyttår den 10. februar (dragens år). I 2025 er det kinesisk nyttår den 29. januar (slangens år)
Feiringen av nyttåret varer i 15 dager. Festen starter ved nymåne og slutter først ved den etterfølgende fullmånen.
Mens nyttårstradisjonene i Norge bl.a. inkluderer kongens nyttårstale, fyrverkeri og ofte alkohol, er kinesernes tradisjoner litt annerledes.
I Norge feires ofte nyttår sammen med venner. I Kina er det fokus på familien.
Kineserne reiser langt for å være sammen med familien, og ved nyttårstider reiser mange på kryss og tvers av det store riket. Reiseaktiviteten i denne perioden er årets største, og kalles faktisk verdens største folkevandring.
Ved selve nyttårsfesten samles familien til en overdådig middag. I Nord-Kina spiser de tradisjonelt dumplings (en slags små kumler), mens kineserne i sør spiser klebrige riskaker. Denne kvelden serveres det hele 8 retter, for 8-tallet betyr hell.
Tradisjonen tro forærer foreldre barna sine røde konvolutter med pengegaver i. Og foreldrene får også rødfargede konvolutter med penger av arbeidsgiverne sine.
I tillegg til å samle familien, spise god mat og utveksle røde konvolutter er fyrverkeri også en viktig del av nyttårsfeiringen.
For å skremme bort onde ånder og feire det nye året skyter kineserne opp raketter og fyrer av mengder med kinaputter.
Etter det overdådige måltidet starter den høylytte delen av feiringen. Nesten alle kinesere skyter opp raketter på nyttårsaften, og mens de flotte fargene pryder nattehimmelen høres det høylytte smell når de røde kinaputtene avfyres i store bunter.
De neste 15 dagene feires nyttåret, som avsluttes med en lanternefest der kineserne henger lanterner foran hjemmene sine.
Hvis du er i Kina i nyttårsperioden, vil du uten tvil få oppleve denne spektakulære, høylytte og fargesprakende nyttårsfeiringen.
新年快乐 (Xīnnián kuàilè), et godt kinesisk nyttår, til dere alle!
TourCompass – Fra turist til eventyrreisende